VINTERSANG
Tekst : Odd Børretzen
Melodi : Lars Martin Myhre
Om vinter’n når dagen er kort og grå
og lyset er tynt og hvitt
og legger seg trett på vårt frokostbord
ser jeg streker og veier i ansiktet ditt.
Jeg drikker min kaffe og spiser mitt brød
og tenker nå er du en tegning
et kart over livet ditt og mitt
en tegning av steder og veier vi gikk
Ref.:
En tegning, av latter vi lo
en tegning av høstmørke veier
en tegning av gleder vi fikk
en tegning av steder og veier vi gikk
Noen av disse veiene i ansiktet ditt er rette og greie
du har en på hver side av nesa som går
ganske sørgelig nedover mot halsen
og blir borte der et sted
men noen veier er ubestemte
og leder seg fram gjennom..
Det er en som går fra den innerste øyekroken
og ganske bestemt bortover mot kinnet
men der mister den retningen og tuller rundt i buer
og forsvinner bort i mot øret.
Det kan være kursen vi holdt da vi rømte i båt
tidlig den våren og flakket omkring
og alle hyttene var stengt og det lå is innerst i vikene
og hytteeiernes gjenglemte fluktstoler sto og slang seg fillete
Vi stjal forresten den våren mahognylister fra et båtbyggeri
og ett dørhåndtak av messing
Vi var ansvarsløse fanter, vi tilhørte ikke samfunnet
Jeg tømte nesten en liter smøreolje på vannet i en bukt,
uten annen grunn at jeg ville se hva som skjedde,
olja fylte hele bukta og dannet vakre mønster
vi ga blanke den våren, vi skulle videre
Nettene var kalde sånn som netter er på kysten tidlig på våren
da krøp vi ned under dekk og fyrte i Reflex-ovnen
og var de eneste mennesker,
de eneste i verden.
I pannen har du en vakker, myk vei, det kan være veien vi gikk fra landsbyen St. Pierre Toirack med brød og smør og en flaske billig rødvin
Først gikk vi forbi den gamle mannen som alltid satt på torvet ved campingbordet
Han hadde et stort, strengt ansikt
som ansiktet til en streng gammel hest
Når vi gikk forbi og hilste, lyste han opp og sa
Madame, Messieur, og lignet en hel romersk senator
og så måtte vi forbi kalkunen, vi hatet den kalkunen
den kom hver dag etter oss og gurglet og disset
med alle sine ekle folder i sitt hårløse øgleansikt
Vi grudde hver dag for å gå forbi svinet, for bonden som eide kalkunen,
og kona til bonden og alle deres barn sto der og lo av oss
fordi vi var redde for en kalkun,
øverst oppe kunne vi sitte under eikene og se ned mot kalkunen
og senatoren og vårt eget hus.
Ref.:
En tegning, av latter vi lo
en tegning av høstmørke veier
en tegning av gleder vi fikk
en tegning av steder og veier vi gikk
Ned mot neseryggen er det tegnet en kort, dyp og sorgtung vei
jeg tror den kom etter begravelsen i København
At det er veien vi gikk fra kirken på Amager
til den vesle restauranten i Fiolstrædet
Du mistet en tåre på duken og vi satt og pirket i den våte flekken
og du sa ingenting, og jeg kunne ikke finne på noe å si.
Noen av ditt ansikts veier er framme ved målet
ved øret eller ved hårfestet, de skal ikke lenger
men noen er nettopp påbegynt og vet ikke hvor de skal
om de skal opp, eller om de skal ned
Jeg har drukket min kaffe og spist opp mitt brød
og lyset er trett og hvitt
og jeg tenker det blir ganske trøtt å dø
fra vinterlyset på ansiktet ditt.
Ditt ansikt er mitt og vil du ha det er mitt ansikt ditt, bare ta det
Jeg tenker, gode gud, la meg rekke å se
at det blir nye streker og nye veier i det.
Ref.:
En tegning, av latter vi lo
en tegning av høstmørke veier
en tegning av gleder vi fikk
en tegning av steder og veier vi gikk
3 kommentarer:
Ja den er så flott, han har tenkt mye, og som andre store (Inger Hagerup, Andre Bjerke etc) får han sagt mye med få ord.
Den vakre teksten som ble min og min kjæres for mange år siden. Vi var forelsket. Vi giftet oss og fikk barn. Nå er vi skilt.
Haha, jeg dør av latter... Sørgeligheter er noe man skaper selv ved å fremprovosere ting man ønsker seg, med feil verktøy og materialer. Og jeg tenker gode gud, la meg rekke å se, at du skaper dine nye veier og ikke sutrer om det.
Legg inn en kommentar